En leksefri skole?

En leksefri skole bør fortsatt være en drøm for norske elever. KrFU er også mot innføring av lengre skoledag for å legitimere leksefri. Lengre skoledag er en kvakksalvers kur for problemene i den norske skolen. En dårlig film blir ikke bedre av at den varer lengre. Når skoletrettheten er stor, praktiske utfordringer er ikke-eksisterende, og undervisningen rettes mot gjennomsnittet og dermed overser både de som faller av og de som får for små utfordringer, er ikke løsningen mer av det samme. Men Mikkel Øgrim Haugen fra Rød Ungdom argumenterer både mot lekser og lengre skoledag. I realiteten betyr det at man skal lære mindre på skolen.

Haugen kaller lekser for ”usosiale” fordi de som ikke har foreldre som kan eller vil hjelpe til får mindre utbytte av dem (VL 16/2). Troen på at resurssterke og involverte foreldre vil slutte å videreføre kunnskap til sine barn bare for det om de ikke har lekser, faller på sin egen urimelighet.

Taperne med leksefri skole blir de som Haugen mener taper på nettopp lekser, fordi de har enda færre som hjelper dem til å strekke seg lengre. Haugen bør i stedet fokusere på at det finnes tilgjengelig og god leksehjelp for de som trenger det. Hver enkelt elev er unik, og dette må skolen ta på alvor. I et klasserom med 22 elever er det 22 ulike behov. Dette er en stor utfordring for læreren, samtidig som det sier noe om behovet for tilpasset opplæring. Det handler ikke bare om type undervisning, men også om nivå på undervisningen.

Lekser gir trening i å jobbe selvstendig, det må være lærerens ansvar å gi lekser med riktig nivå og mengde.  Det må være lov å være ekstra flink i matte og få ekstra utfordringer i det faget uten at noe slikt er ”usosialt”.

Mennesker er ikke bare utstyrt med forskjellige talenter, men også forskjellige interesser. Det som bedrer skolen er ikke flere timer, eller slutt på lekser, det blir feil fokus. I stedet må kurs og etterutdanning for lærere være målrettet organisert og innrettet mot deres fag og faktiske utfordringer. Testing må ikke bli et mål i seg selv, men et virkemiddel som må unngå å bli en papirmølle. Praktiske utfordringer og valgfag må tilbake, spesielt i ungdomsskolen, og rådgivning og skolehelsetjeneste i videregående må bedres. Og jeg gjentar, vi må plassere større del av makten hvor den hører hjemme; hos læreren, og følge denne opp på en respektfull måte. Det medfører også å fjerne skjemavelde som tar mer og mer tid bort fra det læreren bør fokusere på; nemlig eleven.

Eiliv Hegstad
1. Nestleder Oslo KrFU