Kampen om universitetsstatus

Høgskoler over hele landet ønsker nå universitetsstatus. Høyskolene sier selv at ønske om anerkjennelse både lokalt og internasjonalt og større handlefrihet frister. Skulle alle søknadene om å få universitetsstatus bli innvilget kan Norge få så mye som tolv universiteter med myndighet til å gi master- og doktorgrader.

I staten California med 36 millioner mennesker har de bare ti institusjoner som kan tildele doktorgrader. I et lite land som Norge har vi ikke nok fagressurser som kan fordeles ut på dagens åtte universiteter for å få et høyt faglig nivå. Kampen om universitetsstatus undergraver i dag den etablerte universitet – og høyskolestrukturen.

Hovedproblemet ligger i at tilbudet på de ulike universitetene blir for smalt. Det er i dag store forskjeller mellom universitetene våre. Kriteriene for å bli et universitet kan i dag ikke måle seg med andre internasjonale standarder og den internasjonale anerkjennelsen faller raskt dødt til jorden for de nye universitetene.  

Universitetsstatus gir et tilskudd på 7,5 millioner, men både Universitet i Agder og Stavanger har måttet slite med stram økonomi. Disse nye universitetene krever også professorer som må hentes fra de andre etablerte universitetene for å oppfylle kravene. Det er ikke heldig med en utvikling der alle høyskolene jobber mot å bli universitet kun for tittelens skyld, som også kan oppfattes som skjult distriktspolitikk.

At vi opprettholder forskjellene mellom universiteter og høyskoler er positivt. De er nemlig eksperter på ulike fagfelt og har ofte helt forskjellige læringsmetoder. Der høyskolene ofte får ros for færre elever per lærer, mer praktisk undervisning og solide profesjonsutdanninger tilpasset arbeidslivet. Universitetene bør på den annen side sørge for gode fagmiljøer der fri forskning forblir et sentralt fokus. Jeg ønsker derfor å opprettholde dagens universitet – og høyskolestruktur ved og ikke opprette flere nye universiteter.

Av Line Nordhaug (Fylkesleder Akershus KrFU)