Knust kneskål = knust hjerte?

Hvis jeg knuser kneskålen, får jeg hjelp med en gang. Hvis jeg derimot har et knust hjertet, får jeg kanskje ikke hjelp i det hele tatt. Er det sånn vi vil ha det?

En noe forkortet variant ble publisert i Aftenpostne, Si;D, 21.04.2012

Psykisk helse har vi alle sammen. Det er mye som skjer i løpet av livet og man går igjennom mange faser. I barndommen er man spesielt sårbar, for man tar ting så lett til seg og den kritiske tankegangen er ikke utviklet så godt enda. Som tenåring er det ofte veldig mange følelser i sving og det er en viktig fase i forhold til å finne ut av hvem man er. Å se at noen sliter med psykiske plager kan være vanskelig å se, og i mange tilfeller kan man ikke se det i det hele tatt. I dag sliter en av syv barn og unge med angst og depresjon, og i Oslo har man 16 helsesøstre fordelt på 18 000 videregåendeelever.

På en skole med tusen elever kan det være én helsesøster. Denne ene helsesøsteren kan være tilgjengelig tolv timer i uka. Dette tilsvarer omtrent førtifem sekunder per elev. Hvor mye for man snakket om på førtifem sekunder? Trolig svært lite. Dette er et stort problem som må gripes tak i, og ikke skyves vekk. Hvis en elev møter utenfor helsesøsters kontor og har en hastesak som ikke nødvendigvis vil være like aktuelt å snakke om en annen dag, er det trist om eleven møter en lukket dør. Det er svært problematisk at helsesøsterstillingen ikke er større enn det den er i dag, slik at svært få av alle som trenger det får den samtalen som trengs. 

For å sikre en bedre psykisk helse blant barn og unge bør man styrke helsesøsterstillingen i skolen eller ansette en annen helsefagarbeider. Psykisk helse bør også få større plass i undervisningen i den norske skolen. Vi må fremme forståelsen av at et knust hjerte kan gjøre like vondt som en knust kneskål!

Emma Løvaas Akyeampong, fylkesstyret i Oslo KrFU