Sorteringssamfunnet – ”som julekvelden på kjerringa”

Sorteringssamfunnet – ”som julekvelden på kjerringa”

Kronikk

Omgang nr 2 i debatten om sorteringssamfunnet er i gang. Den har kommet etter at

parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, foreslår at det innføres en ultralydundersøkelse til alle gravide i 12. svangerskapsuke. Skal det offentlige sørge for dette med hensyn til likhetsprinsippet, eller skal spesielt interesserte oppsøke private helseforetak?

Det er i hovedsak Arbeiderpartiet som fronter denne saken. Regjeringskollega senterpartiet har stukket fingeren i jorda og lyttet til grasrota. Og stiller seg skeptisk til forslaget. Det medisinskfaglige råd har med 11 mot åtte stemmer gått inn for å tilby ultralyd til gravide allerede i uke tolv. Hareide har uttalt til Nrk at det kommer ikke frem helsefaglig eller helseøkonomisk dokumentasjon på at det er riktig å innføre ultralyd i uke 12. Formålet med tidlig ultralyd er først og fremst å avdekke om fosteret har Downs syndrom eller ikke.

Men en kan jo spørre seg hva konsekvensene av tidligere undersøkelser innebærer, utgjør det egentlig noe forskjell? Snur vi oss til våre kjære nabo land, og til Danmark, ser man at antall fødte barn med Downs syndrom er sterkt redusert. Danmark tilbyr en tidligere undersøkelse enn i uke 17-19, slik ordningen er dag. Vi kan derfor ikke se bort i fra at noe tilsvarende vil skje her hjemme hvis tidligere undersøkelse blir innført.

At det offentlige skal stå ansvarlig for en slik tjeneste er også problematisk. En kan argumentere ut i fra likhetsprinsippet og si at det er mange kvinner i dag som oppsøker private helseforetak for en tidligere undersøkelse. Og at dette burde være et tilbud for alle, ikke bare de som har råd til det. Men når tidligere undersøkelse i all hovedsak dreier seg om å avdekke om fosteret har Downs syndrom eller ikke, og ikke har andre helsemessige formål, kan dette fort bli tolket som en ”statlig signal” om at en ikke ønsker barn med Downs syndrom.

Dette dreier seg heller ikke om en enkelt sak, om et godt velferdstiltak for å lage gode rammer for gravide og deres svangerskap. Dette er større enn som så. Det handler i bunn og grunn om hvilke barn vi ønsker skal bli født. Hvilke egenskaper hos et menneske som vi anser som verdifulle. For oss Krfere og Krfuere er det heldigvis ikke så vanskelig – mennesket er uendelig mye verdt. Gravide i dag har i snitt 7-8 kontroller gjennom svangerskapet, og oppfølging etter fødsel. Køer i helsevesenet er også et sentralt problem for andre pasientgrupper. Bør en ikke heller bruke ressurser på å forbedre allerede eksisterende tilbud og redusere ventetiden enn en tidligere undersøkelse som det er vanskelig å se nytten av utenom sortering?

Men koster det ikke samfunnet millioner hvert år å ivareta de funksjonshemmede? Jo, det koster samfunnet mye hvert år. Men er ikke det en kostnad vi skal ta? Er ikke en av hovedoppgavene til et hvert samfunn å sørge for best mulig levevilkår for dens innbyggere? Er ikke det en av hovedgrunnende til at vi driver med så omfattende samfunnsbygging i Norge i dag? For å dekke grunnleggende behov oss alle mennesker. OGSÅ de som ikke hører hjemme i A4 boksen; fast jobb, solid inntekt, ”bidragsyterne”. Det er strengt tatt ikke disse som er mest avhengig av storsamfunnet.

Første runde var bioteknologiloven. Andre runde er undersøkelse i 12 uke. Den formidable teknologiske utviklingen har stilt oss ovenfor spørsmålet om vi ønsker et sorteringssamfunn eller ikke. Dette er ikke gjort over natta. Det er de enkelte politiske vedtakene som fører oss framover mot sorteringssamfunnet, bevisst eller ubevisst. La oss stille oss kritisk til dette, så kommende generasjon ikke opplever at de lever i et samfunn der noen mennesker er mer verdsatt enn andre. La oss hindre at slike vedtak gjør at vi en dag blir overrasket over at vi faktisk lever i et sorteringssamfunn. Mitt største julegaveønske i år er derfor at sorteringssamfunnet IKKE skal komme som ”julekvelden på kjerringa”.

Av Line Nordhaug